Minneord Erik og Erna Andresen

Erna og Erik

Erik og Erna til Minne

 

Minneord om Erna og Erik Andresen

Skrevet av Audun Eduardo Myklebust.

– Erik er død!
Det var meldinga jeg fikk forrige tirsdag. Og visste jo med en gang hvilken Erik. De aller fleste skandinaver som har bodd noen år på øya vet også at Erik, det er halvparten av Erik og Erna Andresen. Og mens Erna døde i april i år, like før ho skulle fylle nitti år, fulgte altså Erik etter 12.07, han ville ha blitt nittitre i desember.

Hva disse to har betydd for det skandinaviske miljøet her på Lanzarote gjennom årtier er umulig å beskrive utfyllende i et kort minneord. Men det er vanskelig å tenke seg Nordisk Forening uten disse to ildsjelene, f.eks. De satte sitt preg på foreninga fra starten, og mange er de som har kommentert sin første fest med å fortelle om disse to som gikk rundt, satte seg ned og SÅ folk, HØRTE på folk, og ikke bare fortalte om seg og sitt. Derfor fikk de også så utrolig mange nære venner her.

Erik var også med fra starten i det skandinaviske koret Alegria og like lenge som undertegnede var dirigent! Den stødige bassen imponerte, særlig for oss som på fest etter fest, så lenge Allan var der og kunne få han til det, jodla som en glad tenor! Og Erna var skriver og administrator i mange av disse åra. Det var et høydepunkt på våre årsfester når Erna refererte året som var gått, med antall øvelser og opptredener, hvor mange som var tilstede, gjerne fordelt på stemmene og hva vi sang! Vi ble imponert over oss sjøl på den måten!

Sjømannskirka lå dem også på hjertet, de spredde plakater og informasjon, møtte trofast til gudstjenester både i Playa Blanca som de kjempa for også skulle ha sine gudstjenester, og på kirka i Puerto del Carmen.

Et typisk trekk ved Erik: når vi andre sitter på en stol og skal flytte litt på oss, så ergrer vi oss litt over at beina skraper mot gulvet – og lar det bli med det. Når stolene skrapa mot gulvet i den nye kirka, så ergra den gode møbelhandleren, Skeidars grunnlegger, seg også over dette. Men han lot det ikke bli med det. Han gikk til innkjøp av puter til samtlige fire bein på samtlige stoler og sørga for å få dem limt på!!! Er det rart at Skeidar ble ei mønsterbedrift under hans ledelse, sjøl om han la det meste av “skylda” på “a Erna”….

Jeg har i alle år sett fram til Erna og Eriks ankomst om høsten. Vi har hatt et rikt vennskap, både her og i deres paradis på Larkollen, bevega oss på dypt vann i våre samtaler, der jeg har fått ause av deres erfaringer og livsvisdom og kjenner både på ei dyp sorg ved tapet av to så inderlig gode venner, og ei like intens takk over det jeg har fått dele med dem.

Erik begraves fra Ski middelalderkirke tirsdag 26. juli, og det er vår alles Nils Kristian Lie som forretter, som han også gjorde det da Erna døde i vår.

Jeg lyser fred over både Ernas og Eriks minne!

Audun Eduardo Myklebust

08/08/2016
 
 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

10.05 | 15:32
Palmebladet.... har mottatt 3
08.05 | 19:16
17. mai 2017 har mottatt 4
07.05 | 14:20
Ut på tur nr.3. 2017 har mottatt 4
07.05 | 14:20
Til Minne har mottatt 2
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE